Skisporten smelter

Dampen stiger fra vannet. Temperaturen i bassenget, som Tiril Eckhoff for anledningen har stilt seg opp i, er så høy at det dannes frostrøyk på vannoverflaten.

Selv om klimaendringenes påvirkning på vintrene våre ikke er like visuelt umiddelbart, fungerer det menneskeskapte bassenget som et godt bilde på hva som er i ferd med å skje.

Den tidligere skiskytteren står med varmt vann til halsen av en grunn.

For verden blir stadig varmere. Snøen smelter gradvis.

Den vil ikke forsvinne helt, ikke ennå. Men i løpet av dette århundret vil de norske vintrene bli markant kortere, mildere og våtere.

Det viser analysene til Norsk Klimaservicesenter (KSS).

TV 2 har bedt deres forskere beskrive de fremtidige klimaforandringene på 34 skisteder i Norge.

Gjennom avanserte modeller har de analysert seg frem til hvordan de ulike skistedenes framtidige vintre sannsynligvis vil bli.

Sjekk fremtidsutsiktene for ditt skisted her:

Frem mot år 2100 er det anslått at temperaturen i vintermånedene i gjennomsnitt vil stige med 2,9 grader på disse skistedene.

Det betyr at godt over en tredel av antall skidager på naturlig snø kan forsvinne.

Disse resultatene tar utgangspunkt i at de globale klimagassutslippene er stabile frem til 2040, for deretter å avta.

Dersom utslippene fortsetter å øke kontinuerlig mot århundreskiftet, er tallene langt dystrere lesning.

«Jeg synes det er skummelt. Det er vanskelig å se for seg, men når jeg gjør det blir jeg bare trist.»

Hun griper tak i bassengstigen, og drar seg opp av vannet.

Denne helgen skal hun være tilskuer under verdenscupen i skiskyting i Holmenkollen, stedet der hun gikk sine siste renn for to år siden.

Den gang var det helt grønt rundt løypene. Sånn kan det bli langt oftere i fremtiden.

Nasjonalanlegget i hovedstaden er nemlig ett av mange som vil bli berørt av klimaforandringene.

Oslo kommune har allerede brukt 19 millioner kroner for å få bukt med problemene.

Solen har ennå ikke stått opp i Oslo. Himmelen begynner å bli blå, horisonten er fortsatt rosa. Det er bikkjekaldt.

– Det er mange slike soloppganger i løpet av et år. Jeg får sett flere enn de fleste, sier Knut Oppheim Kristiansen.

Han er ansvarlig for kommunens skiløyper. Mens byen fortsatt sover, jobber han med å legge til rette for skiaktivitet for innbyggerne.

Den jobben innebærer å produsere snø. Mye snø.

– Det er bare i år, og egentlig i fjor, at det har vært stabilt kaldt over lengre tid. Da går produksjonen veldig bra, sier løypesjefen.

Klimaet i Oslo er blitt en utfordring.

– Temperaturene er veldig varierende. Det kan være minusgrader i noen dager, så blir det plutselig mildvær igjen. Da må vi legge til rette for alt på nytt. Sånn har det vært de siste årene.

Observasjonen stemmer overens med temperaturutviklingen. Ifølge Norsk klimaservicesenter (KSS) har februarmåned blitt gradvis varmere i Oslo.

Derfor har kommunen brukt 19 millioner kroner på å ruste opp snøproduksjonsanlegget i Holmenkollen.

For ti år siden sto fem snøkanoner og 14 lanser for arbeidet. Nå skyter 18 kanoner og 22 lanser ut snø i løypene. De er spredt rundt hele traseen, slik at jobben kan gjøres på færre dager.

Å produsere snø krever kuldegrader, tross alt. Og dager med kuldegrader vil det bli færre av i årene som kommer.

Klimaprognosene til KSS viser nemlig en dramatisk temperaturutvikling for vintrene i Kollen.

Fra 1971 til 2000 var gjennomsnittstemperaturen fra november til april -3,9 grader. Fra 2071 til 2100 er den spådd til å bli -1,2 grader.

Dersom dagens klimagassutslipp fortsetter, viser prognosene en gjennomsnittlig vintertemperatur på +0,8 grader.

– Selv om vi får vintre med minus én grad i snitt, vil vi med våre store anlegg kunne produsere nok snø i de periodene det blir kaldere. Men at vi får fem-seks kilometer med kunstsnøløyper og seks hoppbakker som nå, det er det ikke sikkert vi greier, understreker Kristiansen.

Holmenkollen er langt fra det eneste skianlegget i Norge som vil merke konsekvensene av de globale klimaendringene.

Felles for samtlige skisteder KSS har kartlagt for TV 2, er at temperaturen vil øke og antallet skidager - altså dager med 30 centimeter snødybde - vil minske.

På Strandafjellet på Sunnmøre ligger det an til en gjennomsnittlig vintertemperatur mellom to og fire plussgrader ved århundreskiftet.

I Grong i Trøndelag kan antallet årlige skidager på natursnø synke fra 135 til 25. Og i verste fall, dersom klimagassutslippet fortsetter å øke, kan skidagene der forsvinne helt.

«Utviklingen er at det vil bli færre steder i Norge som egner seg for vintersport.»

Winther er prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet. Ifølge ham er det de kystnære områdene i lavlandet som vil slite mest.

Oppvarmingen av kloden påvirker nemlig fuktighetsinnholdet i atmosfæren, og dermed vil det fremover også komme mer nedbør.

I lavlandet langs kysten, der vintertemperaturene i snitt allerede er nært null, vil denne nedbøren langt oftere falle som regn.

– I de områdene skal det ikke mye temperaturøkning til for at det skal bli store utslag. Men høyt til fjells og i innlandet, spiller det mindre rolle om man går opp en grad eller to. Det kan til og med gi mer snø, sier Winther.

– Går du høyt nok, vil du ha bra vinterforhold i mange år fremover.

Det har de skjønt i Sauda i Rogaland. Der planlegger de nå å flytte alpinanlegget høyere opp i fjellet.

På fjellet ved Saudafjorden fester Lars Reidar Fosstveit tallerkenkrokene til skitrekket. Når TV 2 møter ham er skisesongen fortsatt ikke ordentlig i gang, likevel ligger det tjukt med snø i traséen.

– Det er meldt regn til helgen, så vi får se om snøen blir værende, sier den daglige lederen for Sauda Skisenter.

Selv om vinteren kom tidlig i år, er han vant til at det skifter.

Med sitt startpunkt på 350 meters høyde, er skisenteret helt nord i Rogaland blant de lavestliggende skitrekkene i Norge. Det ligger også langs kysten, innerst i Saudafjorden.

Påsken 2014 var det så lite snø i bunnen av bakken, at de hyret to helikoptre til å fly lokalbefolkningen opp til snøen. Som en gimmick.

I 2019 var bakken helt grønn midt i februar.

– Da begynte vi å diskutere hva vi skulle gjøre. Det var jo fortsatt snø lenger opp i fjellet, så vi måtte komme oss opp dit. Snøgrensen kryper bare oppover, sier Fosstveit.

Etter diskusjonene ble det politisk vedtatt at det skal bygges en gondolbane opp til det høyeste punktet i området. Da vil de kunne frakte skiløpere 1.100 meter over havet, nesten 300 meter høyere enn de er i stand til nå.

Klimaendringene tvinger dem til å ta slike grep.

Mellom 1971 og 2000 var den gjennomsnittlige vintertemperaturen i Sauda -1 grad. I perioden 2071 til 2100 vil den øke til mellom 1,2 og 2,9 plussgrader, ifølge beregningene til KSS.

Antallet skidager på naturlig snø forventes å bli halvert.

– Jeg er jo bekymret, selv om det er langt fram. Men vi prøver så godt vi kan å tilpasse oss forandringene. Vi klorer oss fast og produserer snø når vi kan, for å holde anlegget åpent, sier Fosstveit.

I øvre etasje av varmestuen, ved foten av skibakken, har han tatt tak i en dyne. Han løfter den opp, rister, og lar den dale sakte ned på en rammemadrass.

Her sover han flere netter i løpet av sesongen. For å få maksimalt utbytte av få dager med snøproduksjon, er varmestuen blitt hans andre hjem. Alle døgnets tider må utnyttes.

I snart 40 år har ildsjelen jobbet i skibakken, i en eller annen rolle.

Selv om snømengden selvsagt varierer fra år til år, har han lagt merke til tendensene. De snørike vintrene kommer sjeldnere nå.

«Å drive skianlegg er som å drive med ekstremsport.»

På taket til Sommerro hotell i Oslo tusler Tiril Eckhoff langs bassengkanten. Hun hutrer på veien mot en velfortjent dusj.

Med varmen tilbake i kroppen får hun presentert klimaprognosene KSS har gjort for TV 2.

– Jeg blir litt lei meg, for jeg har drevet med en idrett som er utdøende. Det er bare veldig trist, sier den tidligere skiskytteren.

Hun er bekymret for hvordan rekrutteringen til skisporten vil bli i fremtiden.

– Om det ikke hadde vært mye snø da jeg vokste opp, hadde jeg drevet med fotball. Så enkelt er det, sier Eckhoff.

For det som trakk henne mot skisporten da hun var barn, var ikke tanken på all barmarkstreningen. Det var all leken i naturen.

– Det er noe med det å finne skigleden og drive med skilek. Det får man ikke til uten snø, sier hun.

Den bekymringen deler Knut Oppheim Kristiansen, løypesjefen i Holmenkollen.

For selv om nasjonalanlegget har nok snøkanoner til å kunne gi gode skiforhold i lang tid fremover, frykter han for all den uorganiserte skiaktiviteten i områdene rundt.

De lange skiturene med appelsin, kvikklunsj og kakao i sekken.

– Jeg er ganske glad i lange turer i marka, glad i å være ute i vinter og snø, så på et personlig plan er jeg bekymret for hvordan det blir for barna mine. Jeg håper jo at det vil snu, men det ser ikke sånn ut, sier han.

Løypesjefen drar ut en lang slange og kobler den til snøkanonen. Etter et høyt pip og litt ventetid, skyter kanonen puddersnø ut i løypene.

– Det må nok noen drastiske tiltak til, som kommer til å gjøre økonomiske vondt for veldig mange. Jeg tror vi må endre atferd og innse at vi ikke kan fortsette som vi har gjort, sier han.

Mye burde vært gjort allerede, mener polarforsker Winther.

– Men så er det også slik at de forventningene vi hadde på 90- og 00-tallet ikke samsvarer med utviklingen. Det har gått raskere enn vitenskapen forutså for 20 år siden, sier han.

– I hvor stor grad kan vi stole på at disse prognosene treffer?

– Dette er den best tilgjengelige kunnskapen. Det er ikke sikkert vi treffer blink, men det er overveiende sannsynlig at dette er utviklingstrekk som ligger tett på det vi får i fremtiden.

Så da er det bare å forberede seg på enda kortere, mildere og våtere vintre. I hvert fall i lavlandet og langs kysten.

– Men man kan jo også snu på det, sier Winther, og forklarer:

– Deler av Norge er utsatt for dårlige vintre, men det er jo enda verre andre steder. Kanskje vintersportens Mekka vil ligge i høytliggende deler av Norge og helt i nord i fremtiden?

For i det som er «vintersportens Mekka» i dag, er situasjonen langt mer prekær enn her hjemme.

Fremtidsprognosene for Alpene er dystre.

Mer om det i neste kapittel.