Hvordan blir fremtidens skisport?

Det er kaldt i laboratoriet. To menn i hansker og tykke boblejakker lener seg over et mikroskop og kikker inn.

De undersøker et snøfnugg.

– Her har vannet smurt seg utover hele flaten før det fryser. Det er ugunstig, sier Alex Klein-Paste.

Han er professor ved NTNU, kollegaen er doktorgradsstipendiat. Begge bruker mye tid i universitetets snølaboratorium, der de forsker på alt fra vinterdrift av veier til skisport.

Å finne løsninger som sørger for gode snøforhold i et varmere klima, er blant deres største utfordringer.

– Det blir jo varmere og varmere, og snø liker ikke plussgrader, så det er vanskelig å se for seg at skisport blir det samme, sier Klein Paste.

Spørsmålet er hvordan sporten vil bli.

En liten forsmak kan ha kommet under OL i Sotsji i 2014, der skiløpere kledd i t-skjorte konkurrerte om medaljer i vintersport.

Klimaet der var nærmest subtropisk. På konkurransearenaene i fjellet var det tidvis tolv varmegrader. I skyggen.

Likevel kunne konkurransene på snø bli arrangert.

– Det vi gjorde i Sotsji var at vi produserte 850.000 kubikkmeter med snø og lagret snøen. Så tilsatte vi salt for at den skulle holde seg, forklarer Geir Ødegaard Olsen.

Han driver selskapet Norwegian Snow Consulting, og hadde ansvaret for slalåmløypene i den russiske OL-byen.

Ifølge Ødegaard Olsen finnes det seks måter å få snø på. Den første er helt naturlig snøfall, den andre er snøproduksjon med snøkanoner og lanser, som er mest utbredt i dag. Begge disse metodene krever kuldegrader.

I et varmere klima vil det være mulig å lagre snø ved å dekke det til med treflis eller tekstiler, behandle det med salt eller kjemiske tilsetningsstoffer eller transportere det.

– Det de gjorde i Sotsji var hovedsakelig å salte snøen. Da får du en såkalt frysedepresjon, altså at man trekker ut energi nedenfra i snøen. Den vil selvfølgelig smelte i varmegrader også, men man klarer å skape en hinne som gjør det mulig å stå på ski i en viss periode før det blir løst igjen, forklarer doktorgradsstipendiat Sondre Berg Tun Auganæs.

– Hvor overførbart er Sotsji-metoden til andre skisteder?

– Det er overførbart, men bare i liten skala. Det vil kreve enorme mengder energi og store kostnader for å produsere snøen i et varmt klima, sier kollega Klein-Paste.

Men det går faktisk an å produsere snø i mildere klima. Den sjette måten å få snø på, er nemlig en container på Sjusjøen i Innlandet.

Det er snøfabrikk som kan produsere snø i 15 plussgrader, som er den eneste i Norge av sitt slag.

– Når vi får behandlet den med tråkkemaskin og pakket den sammen, fryser den til og tåler mye regn og mildvær, sier Johannes Haukåssveen.

Han er løypesjef på Sjusjøen, arenaen som arrangerer sesongåpningen i skiskyting hvert år.

«Snøen den produserer er kolossalt slitesterk.»

Derfor trenger de også snø forholdsvis tidlig på året. En snøfabrikk til seks millioner kroner sikrer dem det.

– Vi produserte snø til 1. oktober et år, som en gimmick. Da la vi en runde på en kilometer, men den smeltet jo fort igjen, sier Haukåssveen.

Maskinen fungerer som en stor isbitmaskin. Man fyller på vann, det fryser til is, som blir malt opp til iskrystaller. Deretter blåses iskrystallene ut i hauger utenfor.

– Vanlige snøkanoner kan bare produsere snø i minusgrader, så det kan bli behov for flere av disse snøfabrikkene i fremtiden, sier Ole Marius Moen.

Han jobber for forskningsinstituttet SINTEF, der han er ansvarlig for prosjektet «Snow for the future». I samarbeid med Norges Skiforbund forsker han på temperaturuavhengig snøproduksjon.

Per nå er disse fabrikkene eneste løsning.

Problemet er at fabrikkene er svært energikrevende og derfor svært dyre i drift. Dessuten vil snøen, når den blir spredd ut, til slutt smelte i plussgradene. Som all annen snø.

På Sjusjøen tas den i bruk minst mulig.

– I år kom vinteren tidlig, så vi har ikke hatt bruk for den. Den bruker jo så mye energi at det alltid blir et kostnadsspørsmål om vi skal sette den i gang, sier løypesjef Haukåssveen.

Moen mener det er vanskelig å se for seg at teknologien skal bli allemannseie.

– Det er store, nasjonale anlegg som må teste teknologien. Og hvis den implementeres, må den være så klimavennlig som mulig. Det må finnes løsninger for å bruke varmen den produserer, for eksempel ved å ha en fotballhall like ved, sier han.

«Hvis man fortsatt vil ha skisport i lavlandet, vil dette sannsynligvis være eneste måten å produsere snø på.»

Med mindre man flytter skisporten innendørs, da.

Inne i et gigantisk næringsbygg på Lørenskog er skiføret upåklagelig. Det er vindstille, passe kaldt, kilometervis med langrennsløyper og godt preparert slalåmbakke.

Likevel er det ganske tomt der inne.

– Akkurat nå er det flott skiføre ute, så da skal folk selvsagt være der, sier Ole Christian Mork.

Han er daglig leder for skihallen SNØ, som er det eneste innendørs skianlegget i Norge.

– Men det er helt åpenbart at vi kommer til å få et høyere besøkstall dersom vintrene blir dårlige og snøfattige, sier han.

I land som allerede har «dårlige og snøfattige» vintre, begynner tilbudet om innendørs skiaktivitet å bli stadig mer utbredt. De siste 25 årene har over 100 slike anlegg blitt bygget i 30 forskjellige land, ifølge en internasjonal rapport for snø- og fjellturisme.

Aller flest anlegg er det i Kina, men også i land som Nederland, Storbritannia og Tyskland er tilbudet voksende.

I Norge har skihallen imidlertid foreløpig ikke vært en suksess. Ifølge E24 har SNØ tapt 230 millioner kroner siden oppstarten.

Det virker ikke som om folk har lyst til å stå på ski inne.

– Vi hadde store ambisjoner, men vi har ikke hatt nok gjester til nå. I tillegg har det vært et kostnadsbilde som har vært vanskelig med dyre strømutgifter, sier Mork.

Utenfor hallen er det begynt å bli mørkt. Det er den blå timen.

Mork tråkker ut i snøen, som ligger like tykt utenfor som inne.

På vinterdager som denne skjønner han at folk heller vil ta skituren på fjellet enn inne i en hall. Han er en skientusiast vokst opp på Lillehammer, tross alt.

Men i en fremtid der skidagene utendørs blir færre, tror han at skihallen vil være et godt supplement.

– Om det ikke er hele fremtiden, så er det en del av den. Jeg tror dette kan bidra til rekruttering og gi flere lyst til å stå på ski, sier Mork.

Det ultimate målet er å arrangere skirenn under tak.

– Verdenscup innendørs hadde vært en drøm. Kanskje vi får oppleve det en gang i fremtiden, sier Mork.

Alpinist Atle Lie McGrath er skeptisk til idéen.

– Det hadde vært utrolig trist om det er noe de må ty til, sier han.

Da han var tenåring, sto han på ski innendørs for første gang. Det var i Nederland, der han fikk trent i stabile forhold.

Til dette formålet fungerte hallen ganske godt.

«Det hadde vært ganske kjipt å kjøre renn innendørs.»

– Mye av grunnen til at jeg driver med alpint er at det er utendørs, at det er litt krevende vær, at du får fantastisk utsikt og kjenne på den friske luften, fortsetter 23-åringen.

Men i en verden som stadig blir varmere, tvinges arrangører til å tenke nytt for å få gjennomført skirenn. Renn innendørs er ett alternativ, renn på snø som er 100 prosent menneskeskapt er et annet.

Det gjør det også mulig å arrangere skirenn helt andre steder enn det vi er vant med.

For mens flere kjente skisteder i Alpene snart kan bli for varme for stabilt gode snøforhold, vil det fortsatt finnes kuldehull i andre deler av verden.

I 2022 ble skiidrettene i OL avholdt i en ørken utenfor Beijing, på kunstsnø i mange minusgrader, og i 2029 skal de asiatiske vinterlekene arrangeres i samme klima.

I en ørken i Saudi-Arabia.

– Saudi-Arabia har overhodet ingen kultur for skisport, sier midtøstenekspert Charlotte Lysa.

Likevel skal den styrtrike oljenasjonen nå bygge et gigantisk skianlegg, som en del av byggingen av fremtidsbyen Neom. Foreløpig har hele prosjektet et budsjett på 5000 milliarder kroner, ifølge Al-Arabiya News.

Skianlegget skal ligge i fjellene i Trojena, på rundt 2.400 meters høyde, ikke altfor langt unna byen. Der kan vintertemperaturene falle helt ned til 17 minusgrader.

Men klimaet er fortsatt så tørt at storstilt produksjon av snø vil være nødvendig. Mye av vannet som kreves skal hentes fra den kunstige innsjøen, som også er i planene.

– Med et slikt skianlegg vil de prøve å tiltrekke seg turister og få dem til å forbinde Saudi-Arabia med positive ting. Men det er liten åpenhet rundt disse prosjektene, og det har vært vanskelig for journalister å få innsikt i dem, sier Lysa, som forsker på Midtøsten for Universitetet i Oslo.

Uansett, det kontroversielle regimet, som har brukt milliarder på å investere i internasjonal idrett, kan nå også bli en del av skisportens fremtid.

– Det er definitivt sportsvasking, det de driver med. Men det er en vanskelig problemstilling, for det er ikke nødvendigvis bare negative sider ved det. Det kan bringe nye elementer til idretten og utfordre det vanlige formatet, sier alpinist Atle Lie McGrath.

– Men dette er noe jeg må ta stilling til når den tid kommer. Vi kan spekulere så mye vi vil frem til det.

Alpinisten er fortsatt bare 23 år ung, så det er langt fra utenkelig at han i løpet av karrieren faktisk må ta stilling til om han ønsker å stå på ski i et land som bryter menneskerettigheter og gir dødsdommer til sine kritikere.

Det kommer an på hvilket fotfeste de får i internasjonal skisport. Saudi-Arabia har allerede sikret seg de asiatiske vinterlekene for 2029. Kan de også være en kandidat til å arrangere vinter-OL i fremtiden?

Mer om det i neste kapittel, som kommer lørdag 9. mars.