Skiløpere i glasshus

Det er ikke grus i glasshuset i Ekebergbergparken, men alpinist Maria Tviberg (29) føler at hun kaster litt småstein likevel.

For når hun står der, kledd i fartsdress med ski i hendene, vet hun at handlingene hennes ikke samsvarer med alle ordene hun snart skal si.

– Jeg kan jo ikke være Greta Thunberg, sier verdensmesteren.

Hun skulle gjerne vært det. En forkjemper for klimaet, en som gikk i bresjen for å bevare snøen. Det er jo de kalde vintrene hun lever av, tross alt.

Men så lenge yrket hennes er å være skikjører, er det vanskelig for henne å gå foran som et godt eksempel.

Ironisk nok.

– Jeg synes det er dødsvanskelig, for jeg ønsker jo virkelig å ta ansvar, sier Tviberg.

Men enn så lenge er hun en klimaversting, noe hun har til felles med stort sett alle kollegene sine.

TV 2 har fått innsyn i alle reisene til elitelandslagene i Norges Skiforbund, samt skiskytterlandslaget og snowboardlandslaget.

Innsynet avslører hvor mye mer Norges beste vintersportsutøvere flyr, sammenlignet med folk flest.

Bare alpinistene og deres støtteapparat hadde 105 flyreiser forrige sesong, og da er ikke mellomlandingene inkludert.

Deres totale CO2-utslipp var på 504,92 tonn.

Det tilsvarer 250 reiser fra Oslo til New York, tur-retur.

– Akkurat nå går det flyet uten meg, uansett. Så for meg blir spørsmålet om jeg skal sitte i setet eller ikke. Om vi klarer å finne løsninger som gjør at flyet står på bakken, skal jeg fint tilpasse meg det, sier Tviberg

– Vi er klare for å gå i spissen for å finne de løsningene, fortsetter hun.

Men som enkeltutøver føler hun seg ganske maktesløs. Så lenge terminlisten er som den er, føler hun ikke at hun har noe annet valg enn å måtte fly så mye som hun gjør.

– Hvis jeg skulle boikottet et renn, så ville jo rennet fortsatt gått. Og om alle skulle boikottet, ville ekstremt med penger gått tapt. Det er heller ikke riktig fremgangsmåte, for vi vil jo at sporten vår skal utvikles videre, sier Tviberg.

Endringen må skje høyere opp i systemet, mener hun.

I fjor gikk skiløpere fra hele verden sammen om å skrive et brev til Det internasjonale skiforbundet (FIS), der de kom med helt konkrete krav til endringer for å gjøre idretten mer klimavennlig.

De krevde, blant annet, at FIS måtte lage en strategi for å redusere klimagassutslippet sitt med 50 prosent innen 2030. Samt at det skal jobbes for at alle forbundets arrangementer og aktiviteter skal ha et nullutslipp innen 2035.

Rundt 500 utøvere har signert brevet. Blant dem er Norges største alpinstjerne, Aleksander Aamodt Kilde, og hans kjæreste Mikaela Shiffrin.

– Jeg signerte brevet fordi det la frem gode løsninger og åpnet for en dialog rundt hva vi må gjøre, men jeg synes håndteringen fra FIS har vært svak, sier Kilde til TV 2.

«Det er dårlig for sporten vår at vi blir sett på som miljøsvin. Det er ikke slik vi vil fremstå. Jeg tror FIS er enige i det.»

Med på kampanjen rettet mot FIS, er organisasjonen Protect Our Winters (POW).

Den ble startet av skiløpere i Nord-Amerika for å informere om hvordan klimaendringene påvirket vintrene, og påvirke politiske beslutningstakere.

I dag har organisasjonen blitt global. Langrennsløper Jessie Diggins, snowboardstjerne Chloe Kim og norske Marthe Kristoffersen, Nikolai Schirmer og Hedvig Wessel er blant ambassadørene.

– Det er små forandringer som skal til for å bruke mindre energi på snøproduksjon og legge til rette for kollektiv transport til populære skisteder. Det er ganske enkle tiltak, egentlig, sier Charlott Sandor Johansen, leder for POW Norge.

I glasshuset tar Tviberg av seg fartsdressen og på med boblejakken. Kulden biter godt fra seg i Oslo.

Men selv om vinteren har vært oppsiktsvekkende hvit og kald i den norske hovedstaden i år, har klimaet vært et annet på kontinentet.

Så sent som i månedsskiftet mellom januar og februar ble to utforrenn avlyst i Chamonix på grunn av for høye temperaturer og snømangel. Samme uke var heller ikke kvinnenes verdenscuphelg i Garmisch-Partenkirchen mulig å gjennomføre.

Av samme årsak.

En kartlegging TV 2 har gjort viser at siden januar 2014 har til sammen 46 verdenscuprenn i alpint blitt avlyst eller flyttet som følge av snømangel og for høye temperaturer.

– Vi er ikke blinde. Vi kan se ut vinduet at det er helt grønt. Vi kjører super-G i 15 plussgrader, liksom. Selvfølgelig er det noe vi utøvere snakker om, sier Tviberg.

Hun mener at noe må skje. Det skal ikke være nødvendig at helikoptre skal fly inn snø til løypene, som er blitt gjort i både Sveits og Østerrike tidligere.

Man trenger kanskje ikke å fly til USA flere ganger i året for å trene og konkurrere. Hun mener alt kan gjøres samtidig, om kalenderen blir smartere satt opp.

– Det har gått før, men nå går det ikke lenger. Da må det tas grep, sier alpinisten fra Bergen.

«De lager en kalender, uten at det virker som de har tenkt seg om.»

Landslagskollega Kilde foreslår å gjøre sesongen kortere med færre renn.

– Vi må endre oss sammen med naturen. Vi kan ikke jobbe mot den. Et konkret eksempel er å flytte sesongen en måned, slik at vi begynner når det er lavere temperaturer. Det gjør også at vi slipper å dra til Chile for å finne snø på høsten, sier han.

På kontoret sitt i Sveits sitter FIS-president Johan Eliasch med foldede hender. Han har tatt på seg dress og en alvorlig mine.

I en videosamtale med TV 2 svarer han på kritikken fra utøverne.

– Vi er nødt til å bli smartere. Som en global idrettsorganisasjon er vi nødt til å få frem budskapet at vi er som en liten øystat som holder på å bli oversvømt på grunn av økt havnivå. Vi må gjøre alt vi kan for å beskytte sporten vår, sier Eliasch.

Han forteller at FIS nå jobber med å minimere sitt eget klimaavtrykk, samtidig som de jobber med å forbedre kalenderne slik at reisene skal bli færre og kortere.

– Hva tenker du om kritikken fra utøverne, som ble understreket i brevet dere fikk tilsendt i fjor?

– FIS var kanskje ikke så proaktive under forrige lederskap, men hvis du ser på det som ble gjort, var det omtrent like mye som alle andre idrettsorganisasjoner. Jeg synes ikke kritikken er berettiget, sier svenske Eliasch, som ble valgt til president i 2021.

Klimaet var en av hans viktigste saker i valgkampen.

– Vi er nødt til å undersøke de ulike arrangørstedene og se om de er egnet. Om det fortsetter å være mange avlysninger, er noe feil. Vi er nødt til å se nærmere på kalenderen, sier han.

Foreløpig har ikke dette arbeidet gjort store utslag. Også denne sesongen har renn blitt avlyst på grunn av snømangel. Igjen skal herrealpinistene fly til Amerika to ganger i løpet av vinteren.

Men i januar 2024 lanserte FIS et nytt bærekraftsprogram, der de forpliktet seg til å redusere klimagassutslippet sitt og være mer transparente om hvordan de gjør det. Slik utøverne og Protect Our Winters krevde i brevet de sendte forrige vinter.

I programmet blir det ikke nevnt hvordan det skal gjøres.

– Det ser vi på som et stort steg i riktig retning, og vi ser frem til at disse målene blir realisert. Dialogen mellom oss og FIS fortsetter, sier POW-leder Sandor Johansen.

Fredspipen har dermed fått en litt annen lyd enn den hadde i fjor høst, da Protect Our Winters satte i gang enda en underskriftskampanje, der de ba FIS om å våkne.

Der brukte de bilder av ødeleggelser av isbreene i Zermatt og Sölden, som skulle gi snø til slalåmløypene, som virkemidler.

Da svarte FIS følgende på sine nettsider: «Kampanjen er svært lite attraktiv. "Handlingene deres ødelegger ikke bare ryktet til FIS, men fremtiden til skisport og snowboard og kredibiliteten til alle som virkelig prøver å kjempe for å bremse klimaendringene.»

«Mye av kritikken i kampanjen var ubegrunnet og feil.»

– Så snart utøverne forsto at argumentene deres var tatt ut av løse luften, har de også forstått at vi tar dette temaet på alvor og har kompetanse til å løse det, sier FIS-president Eliasch.

Her hjemme har Norges Skiforbund begynt å gå sitt eget klimagassutslipp i sømmene.

I 2022 tok de i bruk klimaverktøyet Green Producers Tool (GPT) for å kartlegge avtrykket sitt. De har også satt i gang et prosjekt med Norges idrettshøyskole (NIH) for å finne gode løsninger på hvordan de kan minske det.

– Vi har allerede satt i gang tiltak, der vi kartlegger og forsøker å redusere egne utslipp. Dette har vi gått litt i bresjen for. Men vi må, som alle andre, reise mer fossilfritt og ha en bevisst holdning rundt valgene vi tar, sier skipresident Tove Moe Dyrhaug, og legger til:

– Vi er jo bekymret for konsekvensene av klimaendringene, som alle andre.

– Kan dere være bekjent av å ha landslag som til sammen slipper ut 1221 tonn på en sesong?

– Det er store utslipp, men landslagenes reisevirksomhet er en konsekvens av den internasjonale kalenderen. Derfor er det viktig at FIS og arrangørene finner gode løsninger. Vi er en pådriver for å få en kalender som tar større bærekraftshensyn, sier Moe Dyrhaug.

Norges skiskytterforbund innførte nye reiserutiner allerede denne sesongen. De tok, for eksempel, buss til de innledende verdenscuprennene.

Så langt denne sesongen har de sluppet ut 16,4 tonn mindre CO2 enn på samme tid i fjor.

Selv om mye går i riktig retning, mener Charlott Sandor i Protect Our Winters at også organisasjonene i Norge har et forbedringspotensial.

– Å stå imot en kontroversiell sponsor, som tjener stort på utvinning av fossil energi, er vanskelig når avtalene mellom dem og forbundet er så låste. Skisporten må revurdere sponsorene sine, sånn at de får med seg bedrifter som i større grad bidrar til at vi kan nå klimamålene våre, sier Sandor.

Norges Skiforbund er i dag sponset av selskaper som Equinor, Aker BP og VårEnergi, som alle driver med utvinning av fossil energi.

– Vi tar den kritikken på alvor. Vi vil jobbe sammen med sponsorene våre, og bruke de ansatte vi har som jobber med bærekraft, til å påvirke arbeidet til sponsorene, sier skipresidenten.

Inne i Ekebergrestauranten har Tviberg fått tilbake varmen. Hun har skiftet til mer sivilt tøy, satt seg ned i en av skinnstolene i foajéen.

Hun er kneskadet og må se resten av sesongen på TV-skjermen.

– Kjenner du på dårlig samvittighet når du reiser så mye?

– Nei, egentlig ikke. Jeg elsker jo det jeg gjør, sier hun.

– Men når vi kjører på feriesteder i Frankrike, der det er grønt rundt løypene og all snøen er laget av mennesker, da kjenner jeg på det. At wow, vi holder på med noe som ikke er naturlig lenger, sier hun.

Lagkamerat Kilde synes det er synd at skyldfølelsen dukker opp hos utøverne.

– For jeg kjenner jo på skyldfølelse, selv om jeg synes det er feil. Vi gjør mye for verden ved å gi folk underholdning og glede. Jeg er ikke ansvarlig for det som skjer, sier han.

Tviberg har lagt beina i kryss.

– Nå tenker jeg langt oftere at jeg er heldig som har fått opplevd alt dette, sier hun og sukker.

– Jeg håper å kunne stå på ski med mine barn og at mine barn kan stå på ski med sine barn også. Men kanskje ikke? Kanskje de må drive med noe helt annet.

Eller kanskje de kan drive med skisport på helt andre premisser enn nå. For samtidig som klimaet endrer seg, jobbes det med å finne teknologiske løsninger for å bevare skisporten i en langt mindre snøsikker fremtid.

Det kan du lese mer om i neste kapittel.