Folkesport for færre

I skibakken på Kvitfjell har familien Nestvold-Haugen spent på seg skiene. De har tatt turen opp fra hytten, slik de pleier å gjøre på denne tiden av året.

For selv om pappa Leif-Kristian har lagt opp som aktiv alpinist, har han ikke sluttet å gjøre det han liker best.

Nå viderefører han skigleden til barna Olav (7), Sverre (5) og Ingeborg (3).

– Det er ikke mange idretter hele familien kan gjøre sammen, der alle har det ordentlig gøy. Men i alpint kan alle stå i de samme bakkene, selv om barna er veldig små, sier den tidligere alpinisten.

Han fester skibrillene på sønnen, så suser hele familien nedover den kritthvite fjellsiden.

I år har vinteren vært slik Leif-Kristian Nestvold-Haugen husker at vintrene var i oppveksten. Kalde og snørike.

Men fremtidsprognosene viser at den type vintre vil komme stadig sjeldnere. Også i Norge.

Det gjør ham bekymret. Sportens fremtid kan potensielt stå på spill.

– Jeg er like bekymret som alle andre. Selv om vi har hatt ganske gode vintre i Norge, ser vi at det blir stadig tøffere nedover på kontinentet. Det kreves mer å få i stand anlegg, så det blir bare dyrere, sier Nestvold-Haugen.

Som TV 2 tidligere har fortalt , risikerer hundrevis av skianlegg i Mellom-Europa å måtte stenge i løpet av dette århundret. Mange har allerede lagt ned driften på grunn av milde vintertemperaturer og manglende snø.

Klimaendringene har forandret - og vil forandre - skitilbudet for både fastboende og turister i området.

«Å stå på ski blir bare dyrere.»

I Østerrike har gjennomsnittsprisen for et dagskort steget med 3,5 prosent hvert år siden 1990, mens den generelle prisstigningen i samfunnet har vært på rundt to prosent i samme periode. Det viser tall fra Zukunft Skisport.

– Det er lett å tenke at prisveksten har vært størst i de store anleggene, men om det hadde vært tilfellet, ville vel flere benyttet seg av de små? spør Steiger retorisk, før han fortsetter:

– Men det som skjer er at de små virkelig sliter. De anleggene som har fem til ti heiser. Det er gode anlegg for én dag på ski, men ikke en uke.

For med økt behov for snøproduksjon, øker også driftskostnadene for de små anleggene. Så selv om de er billigere, klarer de ikke å være billige nok for å være konkurransedyktige, mener professoren.

– Hvis du betaler 50 euro for å stå på ski i et anlegg med ti heiser, hvorfor ikke betale 70 euro for å få tilgang på 50 heiser? Flere drar til de store anleggene, som gjør det vanskelig for de små å få det til å gå rundt. Som igjen gjør det vanskelig for dem å investere i bedre snøproduksjon.

På Kvitfjell har familien stoppet opp og tatt en pust i bakken. Bokstavelig talt.

Pappa Leif-Kristian lener seg over stavene.

– I Norge rynker folk på nesen når de må betale 400 kroner for et heiskort. I Europa begynner det å bli vanskelig å finne dagskort til under tusenlappen, sier Nestvold-Haugen.

Han er fortsatt utøverrepresentant i Det internasjonale skiforbundet (FIS), selv om han ikke er aktiv lenger.

Hjemme i Oslo er 36-åringen en engasjert skitrener for flere barn enn sine egne.

– Det begynner å bli dyrt å drive med denne idretten. Det er dyrt med utstyr, det blir mer krevende å holde liv i anlegg og så øker jo kostnadene ellers i samfunnet også, sier han.

«Dessverre er det nok en del familier som velger bort ski, og heller velger rimelige alternativ.»

I Østerrike har denne utviklingen for lengst begynt. Professor Steiger forteller at ferske undersøkelser derfra viser at andelen av befolkningen som aldri har stått på ski før har økt fra 45 til 60 prosent.

Han forventer at økningen bare vil fortsette.

– Nå har vi fortsatt små skiområder, som er forholdsvis rimelige, ganske nært storbyer som Wien, München og Milano, men disse ligger ganske lavt i landet. Hvis skistedene blir nødt til å stenge fordi de mangler snø, vil terskelen for å dra på ski også bli høyere, sier Steiger.

Også i Norge ligger de storbynære skianleggene forholdsvis lavt i terrenget.

I en forskningsrapport fra 2019, som tar for seg hvordan klimaendringene vil påvirke fremtiden til norsk alpinindustri, påpekes det at reiseveien til godt skiføre kan bli lengre om ganske få år.

Ifølge rapporten, er det seks steder i Oslo-regionen som nå kan tilby stabile snøforhold med snøproduksjon, men etter 2050 vil disse ikke lenger være like stabile. Da må man ut av bynære strøk for å stå på ski.

Reisen til stabile snøforhold vil også bli lengre for trøndere og bergensere.

– Hvis reiseveien blir lengre, vil det bli enda vanskeligere og enda dyrere å drive med idretten. Det er ikke ideelt, sier tidligere skiskytter Tiril Eckhoff.

Hun har selv vokst opp i Oslo og trent i skiløypene der.

– Som barn velger man kanskje å drive med noe annet, dersom skisporten ikke er like tilgjengelig lenger. Og det blir jo bare dyrere å lage skirenn og legge til rette for trening, hvis man må produsere mer kunstsnø, sier Eckhoff.

Det må norske skianlegg forberede seg på at de må. For selv om det i den nevnte forskningsrapporten slås fast at fremtiden til skisporten er langt lysere i Norge enn andre steder i verden, vil behovet for kunstsnø øke betraktelig.

Som TV 2 kunne fortelle i første kapittel av denne reportasjeserien , kan over en tredel av antall skidager på natursnø forsvinne i løpet av dette århundret.

Tapet må kompenseres med kunstig snø, og forskningsrapporten anslår at mengden snøproduksjon vil måtte dobles innen 2050 flere steder i landet.

– Vi er avhengige av snøproduksjon i dag, men vi innser at vi kanskje må øke produksjonen ytterligere i fremtiden, sier Stein Birger Johnsen.

Han er driftsleder på Rauland Skisenter i Telemark. Der har de, som på de fleste andre skisteder i Norge, investert stort i snøproduksjon for å holde sesongene lange.

– Holdningen i bransjen i Norge er at vi kommer til å være en kald flekk i mange år fremover, så vi ser positivt på fremtiden. Men vi må selvsagt gjøre tilpasninger, sier Johnsen.

– Vil kundene ende opp med å ta regningen for disse tilpasningene?

– Vi tror ikke at vi får kundene med oss, dersom vi øker prisene stort mer. Det finnes en grense for alt. Men det må kanskje aksepteres at det blir kortere skisesonger. Om vi kunne blitt enige med kundene om det, blir det også enklere å holde prisene nede, sier han.

Hjemme i Tydal har skipresident Tove Moe Dyrhaug satt seg til rette foran PC-skjermen. I en videosamtale med TV 2 uttrykker hun sin bekymring for de fremtidige, norske vintrene.

– Når vi har hatt så fint og kaldt vintervær, som vi har hatt i vinter, blir vi minnet på hvor viktig snø og vinter er for oss, sier Moe Dyrhaug.

«Vi vet jo at vi har mistet 21 vinterdager i Oslo i de siste 30 årene, så selvfølgelig er vi bekymret.»

Derfor satte Norges Skiforbund i 2016 i gang pilotprosjektet «Snow for the future», som skal utvikle nye teknologier for bærekraftig snøproduksjon i lavlandet.

– For jeg tror ikke det hjelper å frykte, vi må gå sammen og finne løsninger. Vi har et godt samarbeid med skianleggene i Norge, og nå er det heldigvis slik at mange alpinanlegg går ganske godt. Interessen er stor, sier hun.

– Men når du ser utviklingen i andre land, frykter du likevel litt for prisnivået for skiidretten i Norge?

– Vi jobber hele tiden med å holde kostnadene nede, ikke bare på grunn av klimaet. Vi må ha prosjekter som sørger for at vi kan gjenbruke utstyr, legge til rette for byttehelger av utstyr og andre tiltak som gjør at vi kan ha aktivitet.

På de godt preparerte løypene i Kvitfjell er aktiviteten fortsatt høy. Barna i familien Nestvold-Haugen svinger nedover bakken på carvingskiene sine, i et tempo som ikke alle på den alderen ville klart å henge med på.

Som skitrener opplever pappa Leif-Kristian at rekrutteringen til alpinsporten fortsatt er god, men han liker ikke at det finnes en stadig større gruppe som ikke har råd til å holde på med det.

– Det er en sport som begynner å bli ganske utilgjengelig for noen, men vi har også en stor middelklasse som har råd til å stå på ski. Spørsmålet er hvordan det er på kontinentet, for dette er jo ikke bare en norsk sport, sier Nestvold-Haugen, og påpeker:

– Sporten er avhengig av at det fortsatt er vinter i Europa.

Men for prisnivået i Norge kan de dårlige vintrene lenger sør være godt nytt, ironisk nok.

Den enes nød, den andres brød. Og så videre.

– Det er fortsatt veldig mange turister som står på ski i Alpene, så om vi får noen av dem til Norge, bør vi klare oss bra. Øker volumet på kunder, kan prisnivået holdes som det er, avslutter driftsleder Johnsen i Rauland Skisenter.